lørdag 29. august 2009

Lørran

Lida hoster.. mye.. hun sovner av hosting og hun våkner av hosting, og hun hoster jevnt gjennom dagen.. Nå har hun vondt i hodet av hostinga, og hun ligger utslått på sofaen av hostinga (mens hun dikterer hva jeg skal skrive. Akkurat dette fant jeg på selv). Stakkars Lida...

Nå regner det. Nå regner det ennå mer, sier Lida.

I dag har Mari vært på jobb fra 11-1430. Spennende. Syykt mye folk faktisk. På vei hjem fra jobb gikk hun innom en dyrebutikk som holdt på å stenge dørene, men siden hun bare skulle ha en fisk, fikk hun kjøpe det. Dama satt inne med mye kunnskaper om div fisker og ja, det var stooore forskjeller på mannen og dama. Det er jo klart. Mennene var visst finest. Mari hadde bestemt seg for at hun skulle ha en fisk som skulle hete Mattias, men siden denne fisken ble kjøpt i hui og hast, må den nesten få et annet navn som ikke er kjent ennå. Kanskje det blir Peter, Moses, Marino, eller rett og slett Jesus. Hmm.. Har du forslag???

Når Mari var ferdig med å kjøpe fisk, kjøpte hun en bitteliten bolle, for hun dro rett til Hilde Pilde for å spise middag der - first price-pizza med rar konsistens - så fisken måtte ligge oppi bollen imens. Hos Hilde så vi to filmer. Den første - just like heaven - var veldig søt, mens den andre fikk jeg bare med meg litt av førsten, så sovna jeg, også fikk jeg med meg slutten. Sikkert fin den og!

På vei hjem, sykla jeg, og litt borti veien kom det to syklister bak meg og jeg hørte "vi bare henger oss på". Da ble selvfølgelig Mari dritredd, og sykla kjempefort. Lurt når lungene hennes er tette og hun puster som en mus. Hun var fortsatt redd når hun kom opp mot rundingen, for da var de fortsatt bak henne, så hun tok opp telefonen og ringte Lida. På toppen av bakken, ved kongsgård alle ca, la mari på, og fant ut at det helt sikkert bare var noen helt vanlige mennesker, som sikkert ikke hadde sagt det hun hadde hørt, og som ikke ville henne noe vondt. Men det er jo bra å være på den sikre siden. Hun kom seg ihvertfall trygt hjem. Paranoid? Ja. (Og ja, jeg vet jeg skriver både i bestemt form entall? og .. ja, uansett. jeg skriver både Mari... og jeg.. Men det er altså samme personen vi snakker om. Jeg snakker om... Meg selv, Mari).

Over til Lida:
Hun våknet sikkert av sin hoste, hun har brodert, hun har lest, hun har grini til film - a walk to remember. Hun har spist, og hun har sitti og sett på hele gullrekka på NRK. Når jeg sendte melding og spurte hva planene hennes var, var det å spise opp tacorester og se på Komiprisen. Ja, som Lida sier, hun høres ensom ut, og at hun ikke har hverken venner eller et liv, men det er HELT FEIL! Helt feil faktisk.. hun bare hører på legen, og holder de 7 dagene hun skal holde seg hjemme.. Hun er på sin 5. dag, og jeg tror hun er RIMELIG klar for å gå ut igjen. Vi juksa litt i dag, med en løpetur rundt kvartalet. Det var godt det! Åsågodt..

Bop it.. jeg - Mari har lyst på Bop it-spillet!!! Ja. Twist it, spin it, pull it. BOP IT!


Såh.. da var det slutt for denne gang.. Mari skal kanskje på tur i morgen, opp på Randesunds høyeste "fjell" som er 126 moh. HAHAHA...Kanskje jeg ikke skal være så eplekjekk, for hvis jeg blir med, kommer jeg helt sikkert til å være dødssliten etter de første ti meterne.. Men ja. Det blir jo bra.. med mindre det pøseregner.. for jeg har ingen regnbukse..

Nå er det natta. Lida sovner nesten på sofaen. Please kommenter, så vi vet at det er noen som leser dette. Det er hyggelig. God natt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar